Del 4
Islam er ikke kun én religion
”Islam er en altomfattende ideologi
” skriver Mawdudi, som var en av de første islamistiske ideologene, han antyder
her ”at samfunnet først er islamisert når alle livsytringer og alle sosiale og
politiske institusjoner styres etter islamske prinsipper: Målet er ikke bare å
utvikle en stat med et islamsk lovverk, men også en islamsk økonomi, … og så
videre”. Kari Vogt påpeker ytterligere om dette at Islam i seg selv som en
religion og ideologi ”utgjør et rasjonelt og utviklingsdyktig ”system” eller
”orden””. Det er her snakk om ”å gjenskape et ”autentisk Islam”, renset for
alle historiske bestemte og ukorrekte tolkninger.” Hvor det konkluderes med at
<< det skal ikke lenger være mulig å skille religion og politikk, religion
og stat. Islam er politikk”. Islam
som drivkraft til politisk handling og som norm for samfunnsordninger og det
sosiale liv er i og for seg ikke noe nytt. Islam har alltid vært en handling
med politiske konsekvenser (Hjärpe 1983:30). For Islam er en religion som
påvirker alle deler av det menneskelige liv, Islam er totalitært.
Slørets mange symbol
Islam blir ofte fremstilt som noe
fremmed, og gjerne voldelig (Lawrence, 1994:4). Den fremmede er mannen og bak
mannen er kvinnen, hun er anonym i hennes bekledning og har ingen rettigheter. Hun er undertrykt og svak i den for stand, at hun blir "tvunget" til å dekke seg. Dette er langt ifra sannheten om islam, men dette er den muslimske kvinnens stempel. Det er interesant å påpeke at bruken av slør ikke har sin opprinnelse i Islam. Det kan trekkes paralleller til Jødedommen og
kristendommen, hvor for mange hundre år siden, tildekking av
kvinnen begynte. Uvitenhet og mangel på videreføring av sannheten om at Islam ikke er
den eneste religionen som påpeker slørets mening og dens bruk, preger folk
verden over.
Rabbi Dr. Menachem M Brayer skriver i sin bok, ”Den jødiske
kvinnen”, tradisjon og tro om sløret i det jødiske samfunnet. Skikken var for
kvinnene å bære hodeplagg når de skulle ut offentlig. Noen hadde hodeplagg som
dekket hele ansiktet, og lot bare et øye være synlig. Troen var den at, en
kvinne som ikke dekket til seg når hun gikk ut ville bringe ulykke over sin
mann og fattigdom ville inntreffe dem. Den jødiske kvinnen skulle dekke seg som
et tegn på beskjedenhet, og men også som et symbol på status. En rik kvinne bar
sløret, mens en kvinne av en lavere klasse, måtte bære skammen av å gå uten.
Noen av dem dekket seg til en grad for å være respektable, men en kunne se
forskjellen. Denne skikken vedvarte til 1800-tallet da det europeiske livet
forandret deres tradisjoner. Nå dekker de jødiske kvinnene seg i synagogen.
Tildekking av kvinnen er ikke noe nytt, snarere er det en gammel tradisjon og
tro. De kristne tradisjoner hvor katolske nonner dekker sitt hår har stått
sterkt i flere hundre år og vedvarer den dag i dag. Men en nonnes bekledning tas som en selvfølge, og det er ikke snakk om at hun skal forandre måten hun kler seg på. I kristendommen
er tildekking av kvinner et symbol på underkastelse til
mannen og til Gud, derimot er det ikke rettet noe fokus på dette, i dagens samfunn eller media, som
noe særlig negativt. Dette må være en av de største ironiene i verden i dag, at
det samme sløret som er et tegn på hellighet med den hensikt å vise mannens
autoritet av katolske nonner, blir stemplet som undertrykkelse når en muslimsk
kvinne bærer det.
Med dette er det helt klart at Islam
ikke oppfant denne skikken, men Islam har omfavnet den i større grad, og denne
islamiseringen tok plass i løpet av 700- og 800- tallet. Derimot
er sløret et symbol på noe helt annet i Islam enn hva en tror og media tilsier.
I Islam er sløret et symbol på
beskjedenhet og ikke på undertrykkelse. Hensikten med tildekking er at
beskjedenhet skal hjelpe til med å beskytte kvinnen i større grad. Det var dette som var grunnlaget for at muslimske kvinner startet med det.
Selv når det er snakk om et personlig valg, er det vanlig å se at både media og
folk generelt setter muslimske kvinner i bås og generaliserer. Generalisering
er dessverre ikke til å unngå, da vi ut ifra hva vi selv tror og har hørt, danner vårt syn og vår opplevelse av andre. Dette er noe som skjer hver dag, vi opplever, leser om og ser hva andre gjør, og ut ifra dette dømmer vi og kategoriserer folk etter hva vi oppfatter de til å være. Det er ikke bare muslimske kvinner det gjelder, selv vestens kvinner er et offer for generalisering, men da kanskje ikke av religiøs grunn, men mer av en sosial orden, hvor det er snakk om stempling etter samfunnets normer. Folk må lære seg å forandre holdninger, og være mindre trangsynte. Om det nå skal være hijab eller miniskjørt en kvinne velger å gå med, er dette opp til henne. Har vi mistet all toleranse og respekt for andres valg?
Fortsettelse følger...
Sheery K.
Innlegg
0 kommentarer: