Det er ikke alltids like lett å sjonglere tiden med fulltidsstudie og fritid. Oftest er det dager hvor jeg ikke ser en eneste fri time. Det går i ett kjør, men dette er hva jeg har valgt å gjøre, dette er mine ambisjoner og mine mål, som har kommet til livs. Jeg er så takknemmelig for denne muligheten som jeg har fått. Men det er ikke til å legge skjul på at det tærer på kreftene, og at den beste tiden på døgnet, er når jeg endelig får sove de knappe 5 timene, før en ny dag på universitetet starter. Disse herlige 5 timene, føles som om jeg bare legger ned hodet på puta og så er det morgen igjen. Rekker så vidt å drømme. Slik er realiteten for en medisin student, og mange andre studenter der ute. Vi kjemper og vi står på, og sitter med den generelle følelsen av at 24 timer, er langt fra nok. Derimot selv med en stor dose stress og en teskje frustrasjon, så kjemper vi videre, og utdannet blir vi, vi oppnår drømmer og gir ikke opp!

Sheery Khorshidi